Gulveis
Se kommunefakta om Overhalla fra Statistisk Sentralbyrå (nederst på siden)



Gulveis er Overhallas kommuneblomst (bilde til høyre)


Om navnet Overhalla og kommunevåpenet

Omkring år 1000 var vel Overhalla omtrent som ei anna trøndersk jordbruksbygd, enda Namdalen lå "nord um eideth" og ikke hørte med til de egentlige trønderfylkene.

Etter rikssamlinga ble Namdalen delt i to sysler, nidri og efri halfua (øvre halvdel), og senere ble dette også kirkelig inndeling. De to fylkeskirkene Nærøy og Ranum ble sentrer i hvert sitt prestegjeld, og slik var det helt til Fosnes ble eget prestegjeld omkring år 1500. Mens det gamle navnet på den ytre delen ble glemt, ble efri halfua brukt både i geistlig og verdslig administrasjon. Etterhvert som bygdene fikk egne kirker og egne navn, kom betegnelsen efri halfua til å hvile på bygda omkring hovedkirka, Ranem kirke. Og så har navnet utvikla seg gjennom hundreåra fra øfra haulfu i Naumadale i 1309 til det endelig ble Overhalla ved kgl.res. i 1917. Det opprinnelige Overhalla var heile Øvre Namdalen (Kilde: Overhalla bygdebok, bind V).

Seglet som kommunevåpnet er basert påKommunevåpenet i Overhalla er på gylden bunn med syv røde, utsvingte kors i ring. Utgangspunktet for kommunevåpenet er et segl som bøndene i Øvre Namdal - Elfri halfua - brukte på et pergament i forbindelse med at Haakon VI ble hyllet som konge i 1344. Seglet gjengir stilisert en bygning som antas å være Ranem kirke som var hovedkirken i prestegjeldet Elfri halfua. I seglet er det brukt to utsvingte kors. Disse korsene er brukt som motiv i kommunevåpenet, og korsene er stilt i ring for å beskrive seglets form.

 

 Se Overhalla-videoen: