Digitalt tilsyn

Ett digitalt tilsyn gir rask situasjons avklaring ved hendelser. Beboere slipper for eksempel å bli vekket når ansatte kommer inn på rom/ i bolig på natt. Samtidig kan beboeer føle seg trygg, fordi de vet at det kommer noen, om noe skjer.

Digitalt tilsyn kan bestå av ulike sensorer som sengematter som registrerer fravær fra seng, bevegelsessensorer i rom som oppdager bevegelse, dør alarm som varsler ved passering. Dette kan også kombineres med ett kamera for visuell sjekk av tilstand. 

Ved bruk av kamera kan ansatte kontrollere tilstand ved avtalte tidspunkter eller åpne kamera etter utløst alarm, ut fra den enkeltes behov og avtale. Dette sparer både uttrykninger for ansatte og forstyrrelser for pasienten. 

Digitalt tilsyn tilrettelegger for økt trygghet både for beboer, pårørende og omsorgstjenesten, gjennom rask situasjons avklaring og hensiktsmessig respons på hendelser og alarmer. 

I institusjon vil det ofte være behov for å følge opp pasienter med ulike tilsyn og behov, også på natt. Erfaringer viser at mange beboere får forstyrret nattesøvn som følge av fysiske tilsyn.  

Ved Overhalla sykeheim blir alle institusjonsbeboere kartlagt ut fra hvilke behov de har for oppfølging. Er det behov for oppfølging/ tilsyn på natt vurderer man individuelt om digitalt tilsyn kan dekke behovet. Alle rom ved insitusjonen er tilrettelagt for bruk av digitalt tilsyn, men det er den individuelle kartleggingen som avgjør om teknologien tas i bruk. 

Avdekkes ett behov som kan dekkes av teknologi, vil neste trinn være å snakke med pasienten om teknologien. Tilsier pasientens helsesituasjon at beboer ikke har forutsetninger for å forstå hva digitalt tilsyn betyr (mangler samtykkekompetanse), kontakter avdelingen pårørende for informasjon og samtykke. 

Også hjemmebeboende som opplever utrygghet, og føler behov for tilsyn i løpet av natta kan få tilbud om digitalt tilsyn. Tildeling vurderer på lik linje med annen tildeling av helsetjenester.

ANNE NORDMANN ( CASE)

Anne Nordmann på 83 år bor ved Overhalla sykeheim. Anne er dement, hun har problemer med å orientere seg, både for å finne badet på rommet, og å finne tilbake til rommet sitt om hun går ut på korridoren. Hun husker heller ikke på at hun kan ringe på alarmsmykket sitt for å få hjelp. Hun har behov for å gå på toalettet i løpet av natta, enkelte netter går hun også ut på korridoren og prøver å gå inn på andres rom, og det oppstår uheldige situasjoner for Anne, med uro og forvirring. Nattevaktene går mange ekstra runder for å se at Anne er på rommet, og sjekke om hun har det bra. Men ved hvert tilsyn forstyrres hun og vekkes om hun sover, som igjen gjør at hun vil opp på vandring. I blant fanger man heller ikke opp at Anne har stått opp mellom tilsynene, og man blir for sen til å hjelpe Anne. I stedet for hyppige fysiske tilsyn av nattevaktene, vurderer man Anne som kandidat for digitalt tilsyn.

I dialog med pårørende blir man enig om at man prøver en sengesensor som fanger opp når Anne står opp fra senga. Den gir nattevakten beskjed om når Anne står opp, og at det er behov for å følge opp om Anne behøver bistand til å gå på toalettet.  Istedet for at Anne får mange tilsyn for å sjekke OM hun har behov for hjelp, der hun også forstyrres og får avbrutt søvn, får hun nå sove uforstyrret frem til det går varsel om at hun står opp, og hun får hjelpen akkurat når hun trenger den. For nattevaktene frigjør det tid til å hjelpe andre som trenger hjelp, frem til Anne har sitt behov for hjelp. 

Med digitale tilsyn erfarer vi at man får gitt tettere oppfølging av beboere, og bistått dem med hjelp NÅR de trenger det, fremfor at man må fysisk sjekke OM pasienten har behov for hjelp.

Effekter man ser er:

- bedre nattesøvn

- mindre generell uro på natt i avdelingene

- frigjort tid til ansatte for å kunne ta seg av de pasientene som trenger fysisk tilsyn

- tryggere for pasienter i forhold til redusert fallfare ( fanger opp pasienten før fall skjer)