Generell informasjon om politikk

Innbyggerforslag innebærer at kommunens innbyggere har rett til å fremme forslag til kommunestyret om forhold som gjelder kommunens virksomhet. Initiativet må gjelde områder der kommunen kan engasjere seg eller har beslutningsmyndighet. Formålet med innbyggerforslag er at innbyggerne i en kommune eller et fylke skal ha mulighet til å sette nye saker på den politiske dagsorden. Innbyggerinitiativ innebærer at innbyggerne i en kommune eller et fylke har rett til å sette en sak på den politiske dagsorden.

Kommunestyret er forpliktet til å ta stilling til et forslag som gjelder kommunens virksomhet dersom minst 2 prosent av innbyggerne (3945 pr. 1. kvartal 2024). For Overhalla vil det følgelig være tilstrekkelig med 79 personer.

• Se veiledning om innbyggerinitiativ
• Kommuneloven § 12-1 Innbyggerforslag, Lovdata
• På  minsak.no kan du lese mer og fremme innbyggerforslag elektronisk.

Et politisk parti er en sammenslutning av personer som har et visst sammenfallende syn i politiske spørsmål og ønsker å øve innflytelse på politiske beslutninger. Dette gjøres som oftest ved å stille til valg, i et demokrati. Partiene i Norge vokste frem etter at parlamentarismen ble vedtatt. Det var Venstre som ble det første norske partiet og partiet Høyre fulgte like etter. De fleste landsomfattende partiene er registrert i Partiregisteret.

• Partiloven

De fleste partier arbeider på grunnlag av et partiprogram. Man kan skjelne mellom to typer partiprogrammer: Prinsipprogrammer og arbeidsprogrammer. Prinsipprogrammet inneholder partienes overordnede og prinsipielle holdninger. Arbeidsprogrammet er mer konkrete og tjener som et arbeidsredskap i det daglige. Her beskrives partiets politiske planer for den nærmeste fremtid på en rekke samfunnsområder. Det er stor forskjell på hvor mange slags programmer et parti har, og hvor ofte de revideres.

Partienes holdninger kommer også til uttrykk andre steder enn i partiprogrammene, blant annet i innlegg i aviser og fjernsyn, valgmateriale.

• Partiloven (kapittel 3 og 4)

En folkeavstemning eller et referendum, er en funksjon i et demokrati der de stemmeberettigede i et samfunn blir bedt om å ta stilling til forhåndsbestemte politiske alternativer. Saker kan bli lagt ut til folkeavstemning av myndighetene, enten fordi loven krever at en sak blir vedtatt gjennom folkeavstemning eller fordi politikerne mener det er viktig at saken blir avgjort av hele befolkningen.

Folkeavstemninger kan også bli satt i stand gjennom en underskriftsinnsamling, da kalt et innbyggerinitiativ. Folkeavstemning er en form for direkte demokrati.

I Norge reguleres forhåndsstemming ved valg til Stortinget, fylkestingene, kommunestyrene og direktevalgte bydelsutvalg av valglovens kapittel 8.

Forhåndsstemminga starter 10. august i valgåret innenriks og 1. juli utenriks samt på Svalbard og Jan Mayen. Den avsluttes fredagen før valget innenriks, på Svalbard og Jan Mayen og ei uke tidligere utenriks. Det er likevel opp til den enkelte velger å stemme så tidlig at en er sikker på at stemmen når fram til hjemkommunen innen utløpet av ordinær valgtid (valgdagen klokka 21). Det ble fra 2009 også innenriks mulig – ved særskilt behov – å avgi forhåndsstemme mellom 1. juli og 10. august («tidligstemmegiving»), men dette må avtales særskilt.
Tidligere var forhåndsstemming forbeholdt personer som av en eller annen grunn ikke kunne møte på ordinære valgting. I dagens regelverk er det ingen regler som begrenser muligheten til å forhåndsstemme, og antallet som benytter seg av denne har da også økt betraktelig.

Forhåndsstemming kan deles i flere kategorier:

• Stemming i egen kommune
• Stemming i annen kommune (vanlig blant studenter, pendlere og personer som har flytta fra kommunen de er manntallsført i)
• Stemming på Svalbard og andre ishavsstasjoner
• Stemming på institusjon (f.eks sjukehjem, fengsel, militærleir)
• Stemming i eget hjem eller på annet oppholdssted (etter søknad til valgstyret fra personer som av ulike grunner ikke kan komme seg til et valglokale)
• Stemming ved norsk utenriksstasjon (ambassade eller konsulat)
• Stemming hos andre stemmemottakere i utlandet (f.eks enkelte sjømannskirker, ved bedrifter med en viss mengde norske tilsatte, ved norske militærbaser og på norske skip)

I kommunene er det valgstyret som oppnevner stemmemottakere og organiserer forhåndsstemminga. På Svalbard er det sysselmannen. Ved utenriksstasjoner med lønna personell er det alltid forhåndsstemming; annen stemming skjer etter beslutning i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Utenriks kan en også – etter nærmere regler – stemme ved å sende stemmeseddel i brev til stasjonen.
Ved stemming i egen kommune vil velgeren normalt ha tilgang på de fullstendige stemmesedlene, og det kan dermed gjøres endringer som på valgdagen. Ved stemming utafor kommunen en er manntallsført i, vil en måtte bruke generelle stemmesedler, der navn på alle registrerte partier er oppført og en krysser av for det en ønsker å stemme på. Om en ønsker å stemme på ei lokal liste (ikke registrert som parti), må en føre på denne sjøl.

Avgitte forhåndsstemmer sendes snarest råd til kommunen der den hører hjemme. Der kontrolleres stemmen mot manntallet, og det krysses av der, slik at det ikke er mulig for vedkommende velger å stemme også på valgdagen. Opptelling av forhåndsstemmer skjer på valgdagen mens ordinær stemming pågår, forutsatt at det er avgitt så mange forhåndsstemmer at det ikke er mulig å knytte den enkelte stemmeseddel og velger sammen.

Kommune- og fylkestingsvalg er allmenne valg til kommunestyrer og fylkesting i Norge. Slike politiske valg for alle med stemmerett blir avholdt en mandag, men kommunen kan bestemme at det også skal holdes valg på den forutgående søndagen, hvert fjerde år, og den samme datoen gjelder for alle kommuner og fylker i Norge.

Før andre verdenskrig var det valg hvert tredje år. Valget foregår på samme måte som ved stortingsvalg, men en har ved kommune- og fylkestingsvalg også muligheten til å kumulere, det vil si gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme ekstra. Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens navn. Velgeren kan ved kommunestyrevalg også gi en personstemme til kandidater på andre valglister. Dette gjøres ved å føre disse kandidatnavnene opp på stemmeseddelen. Slik personstemme kan gis til et antall kandidater som tilsvarer en fjerdedel av det antall medlemmer som skal velges til kommunestyret. Strykninger eller andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med ved valgoppgjøret.

Krav til listeforslag er nedfelt i valgloven kapittel 6 og valgforskriften kapittel 3.
Listeforslag ved valg skal etter valgloven § 6-1 annet ledd oppfylle følgende vilkår:

1. angi hvilket valg det gjelder
2. ha en overskrift som angir partiet eller gruppen som har satt frem forslaget
3. angi hvilke kandidater som stiller til valg på listen
4. være underskrevet av et visst antall personer
5. inneholde navn på tillitsvalgte.

Fristen for innlevering av listeforslag er 31. mars i valgåret. Listeforslaget anses for innlevert når det er kommet inn til kommunen ved kommunestyrevalg og til fylkeskommunen ved stortingsvalg og fylkestingsvalg. Samme parti eller gruppe kan bare stille én liste i hvert valgdistrikt.

Manntall er en systematisk oversikt over hvilke innbyggere som har stemmerett til valg. Manntallet er offentlig, og er lagt ut til offentlig gjennomsyn i periodene før valg både til Stortinget, fylkestinget og kommunestyret, jfr. valglovens § 2-6.

Velgere bosatt i Norge:

Alle personer med stemmerett vil automatisk bli innført i manntallet i den kommunen de var registrert bosatt pr. 30. juni i valgåret.
Har du flyttet til en annen kommune etter 30. juni i valgåret, er du registrert i manntallet i den kommunen du flyttet fra.

Velgere bosatt i utlandet:

Bor du i utlandet, men har vært registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge noen gang i løpet av de siste 10 årene, blir du automatisk ført inn i manntallet i den kommunen der du var registrert som bosatt da du flyttet fra Norge.
Dersom man ikke står i manntallet, kan man ikke stemme ved valget.

For å kunne stemme ved sametingsvalg må du registrere deg i Sametingets valgmanntall innen 30. juni i valgåret.
Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten

1. har samisk som hjemmespråk, eller
2. har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
3. er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i valgmanntallet.

Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i valgmanntallet. Samer som er statsborgere i andre nordiske land kan registrere seg i valgmanntallet dersom de den 30. juni i valgåret står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge.

Samer som ikke er fra et nordisk land, kan registrere seg i valgmanntallet dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen.
Valgmanntallet er knyttet opp mot folkeregisteret. Det er den folkeregistrerte adressen 30. juni i valgåret som registreres i valgmanntallet, og som blir den gjeldende for hvor velgeren skal stemme.

Sametingets valgmanntall er lagt ut til offentlig gjennomsyn i perioden før valget, jfr. forskrift om valg til sametinget § 8.