Lovsaker vi avgjør

Det må søkes om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord dersom den skal brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon.  Hva som er dyrka eller dyrkbar jord, er angitt på gardskart fra NIBIO.

Det er ikke nødvendig med samtykke til omdisponering av annet areal enn dyrka og dyrkbar jord.

Søknad skrives som vanlig brev, vedlagt kartutsnitt som viser arealet søknaden omfatter.

Søknad om omdisponering etter jordloven avgjøres av Overhalla kommune. Vedtaket kan påklages til Statsforvalteren.

Det er ikke behandlingsgebyr for søknad om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord.

Deling av eiendom som benyttes eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av Overhalla kommune. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere.

Det skal i vurderingen tas hensyn til vern om arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning og om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper.

Saksgang ved deling av landbrukseiendom til landbruksformål:

Søknaden behandles etter jordloven og matrikkelloven.

Se krav til innhold i søknaden på Miljødirektoratet.no.

Saksgang ved deling av landbrukseiendom til andre formål:

Søknaden behandles etter plan- og bygningsloven, jordloven og matrikkelloven.

Eget søknadsskjema etter plan- og bygningsloven.

Saksbehandling etter jordloven, matrikkelloven og plan- og bygningsloven avgjøres av Overhalla kommune.  Vedtak kan påklages til Statsforvalteren.

Behandlingsgebyr etter jordloven er 2000 kr pr 2021.

I tillegg kommer behandlingsgebyr etter Plan- og bygningsloven.

Formålet med driveplikten er å ha matvaresikkerhet i møte med klima og befolkningsøkning. Å sikre produksjon av mat, samtidig som jordbruksarealenes produksjonsegenskaper og kulturlandskap ivaretas. Driveplikten er en personlig og varig plikt som innebærer at eier av jordbruksareal har plikt til å drive disse så lenge en er eier.

Nye eiere har frist på et år etter overtakelsestidspunktet til å bestemme seg om en vil drive arealet selv eller om driveplikten vil bli oppfylt ved bortleie. Avtale om bortleie av må gjelde jordbruksarealet på eiendommen. Avtalen må ha en varighet på minst 10 år om gangen, den må være skriftlig og føre til driftsmessig god løsning. Overhalla kommune skal godkjenne leieavtalen. Avtalen kan ikke sies opp av eier, med unntak av mislighold.

Dersom jordbruksareal ikke blir drevet, kan kommunen gi pålegg om å leie bort jorda for en periode på 10 år. Kommunen kan be statsforvalteren ilegge eier tvangsgebyr.

Godkjenning av jordleieavtale, søknad om fritak fra driveplikt, eller lemping av vilkårene ved bortleie avgjøres av Overhalla kommune. Vedtaket kan påklages til statsforvalteren.

Det er ikke behandlingsgebyr for søknader som omhandler driveplikt.

Nydyrking er fulldyrking eller overflatedyrking av jord. Gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unytta i over 30 år regnes som nydyrking. Nydyrking skal bare skje etter plan som er godkjent av Overhalla kommune.

Det er eget søknadsskjema for nydyrking på Landbruksdirektoratet.no.

I tillegg skal det legges ved kart og plan for oppdyrkingen.

Før vedtak kan fattes sendes søknaden på høring til Trøndelag Fylkeskommune, samisk kulturminneråd og Statsforvalteren.

Dersom arealet overstiger 50 daa, skal kommunen ta stilling til om det skal settes krav om konsekvensutredning.

Søknaden avgjøres av Overhalla kommune. Vedtaket kan påklages til Statsforvalteren.

Det er ikke behandlingsgebyr på søknad om nydyrking.

Konsesjonsloven har som formål å kontrollere all omsetning av eiendom for å oppnå et effektivt vern av landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Loven omfatter erverv, stiftelse og overdragelse av leierett og bruksrett som varer 10 år eller mer.

Det er unntak fra konsesjonsplikt dersom ervervet gjelder ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus dersom tomta er 2 daa eller mindre. Det er heller ikke konsesjonsplikt dersom ervervet gjelder bebygd areal under 100 daa, og der ikke mer enn 35 daa av arealet er fulldyrka eller overflatedyrka jord. Det er heller ikke konsesjonsplikt for ektefeller, partnere, samboere og slektninger av selger, eller odelsberettigede.

Skjema for egenerklæring om konsesjonsfrihet på Landbruksdirektoratet.no.

Dersom eiendom overtas konsesjonsfritt, skal egenerklæring om konsesjonsfrihet fylles ut sendes til Overhalla kommune.

Ved vurdering av søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom skal det legges særlig vekt på hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erverver ansees som skikket til å drive eiendommen og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Det er priskontroll på landbrukseiendommer.

Søknadsskjema for konsesjon på Landbruksdirektoratet.no.

Søknadsskjema skal vedlegges kopi av takst og kjøpekontrakt eventuelt skjøte.

Søknad om konsesjon avgjøres av Overhalla kommune. Vedtaket kan påklages til Statsforvalteren.

Behandlingsgebyr er 5000 kr ved erverv av landbrukseiendommer og 2000 kr ved andre erverv.

Lovbestemt boplikt er en personlig plikt og en betingelse for at odelsberettigede eller nær slekt kan erverve landbrukseiendom konsesjonsfritt. Lovbestemt boplikt oppstår når eiendommen enten består av mer enn 35 daa fulldyrka eller overflatedyrka jord eller av mer enn 500 daa produktiv skog, og eiendommens bebyggelse er eller har vært brukt til helårsbolig. Kjøper må bosettes seg på eiendommen innen et år fra overtakelse, og selv bo på eiendommen i minst 5 år sammenhengende. Den som ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen må søke konsesjon.

Søknad om konsesjon dersom boplikten ikke skal oppfylles, skjer på ordinært søknadsskjema for konsesjon. Slik søknad om konsesjon avgjøres av Overhalla kommune. Vedtaket kan påklages til statsforvalteren i Trøndelag.

Behandlingsgebyr er likt som for konsesjonssaker.

Forpaktningsloven gjelder forpaktning av hus og areal som skal brukes til jordbruks- og skogbruksproduksjon.

Forpaktningsavtalen skal være skriftlig. Den skal inneholde spesifisert arealoppgave over eiendommen som forpaktes og utførlige opplysninger om de retter og plikter avtalen omfatter. Forpaktningstiden skal vanligvis ikke være kortere enn fem år. Forpaktningsavgiften må ikke fastsettes i annet enn penger.  Det skal holdes skjønn som opplyser om eiendommens tilstand ved start og slutt av forpaktningstiden.

Forpaktningsavtalen og kopi av skjønnet skal sendes Overhalla kommune innen en måned etter at forpaktningen har tiltrådt.

Det er ikke behandlingsgebyr for saksbehandling etter forpaktningsloven.

Ny skogbrukslov gjeldende fra 01.01.2006 slår fast at skogeieren har foryngelsesplikt etter hogst. I motsetning til den forrige skogbruksloven settes nå ingen begrensning på skogens alder ved hogst eller omdisponering til andre formål. Nydyrking er søknadspliktig, og plan- og bygningsloven begrenser omdisponering til annet enn landbruk. En sentral forskrift er Bærekraftforskriften.

I viltlovens formålsparagraf heter det at:

”Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.”

Et viktig prinsipp i viltloven var:

”Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov.” Selv om ordlyden er annerledes videreføres prinsippet nå i naturmangfoldloven. Viltloven med diverse forskrifter berører følgende tema:

• Jaktbare arter og jakttider. Avlivning uten hensyn til fredning
• Hjorteviltforvaltning
• Beverforvaltning
• Utøvelse av jakt og fangst
• Retten til jakt og fangst
• Sammenslåing av eiendommer til felles viltområde
• Jegerprøve, jegeravgift, fellingsavgift og viltfond

Motorferdselloven har som prinsipp at motorisert ferdsel i utmark er forbudt. Det åpnes imidlertid for unntak. Noen av dem er direkte hjemlet i loven og forskriften, slik at skriftlig tillatelse fra kommunen ikke trengs. Eksempelvis gjelder dette kjøring i landbruks- og reindriftsnæring, rednings- og politioppdrag. Når det gjelder bruk av snøscooter til kjøring av bagasje, utstyr og ved til egen hytte, transport av funksjonshemmede, ervervsmessig transport for andre og utkjøring av ved (ikke næring), kan kommuneadministrasjonen gi tillatelse etter søknad. Annen kjøring må etter søknad behandles av politikerne.

Loven pålegger kommunene å vurdere miljøtema knyttet til §§ 8-12 i all saksbehandling som berører bruk av areal. Det gjelder blant annet i tilknytning til jordlov og skoglov med tilhørende forskrifter, samt tilskuddsforvaltning

• § 8 gjelder kunnskapsgrunnlaget, og at kommunen viser at de har vurdert hensyn til registreringer som måtte finnes
• § 9 gjelder føre var prinsippet der det skal vurderes om man har godt nok kunnskapsgrunnlag til å gjøre nødvendige avveininger med hensyn til naturmiljøet
• §10 gjelder vurdering av samlet miljøbelastning som er summen av påvirkninger fra nytt tiltak og tidligere tiltak i et område.
• §11 går på tiltakhavers plikt til å hindre eller redusere skader fra tiltak
• §12 går ut på at det skal velges teknikker/ metoder eller lokalisering av tiltak som reduserer miljøulempene.