Eldre bygninger i Overhalla

Gjennom den landsomfattende SEFRAK-registreringa (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge) ble det i perioden 1979-82 registrert 327 bygninger i Overhalla, hovedsakelig fra før år 1900. Materialet fra denne registreringa finnes hos kommunale og fylkeskommunale myndigheter, og er et offentlig dokument som alle har rett til å gjøre seg kjent med. Med tidligere og nye registreringer foreligger det nå en oversikt over 695 gamle bygninger i Overhalla.

Nye registreringer er ført på et eget skjema, med digitale bilder av hver bygning og kartutsnitt over hver eiendom. I tillegg til en kort beskrivelse av bygningene, er det med en orientering om bygningsmiljø/historikk, en kort vurdering av historisk verdi og kildehenvisning. Registrerte bygninger er tilkobla det landsomfattende GAB-systemet (gårds-, adresse- og eiendomsregister).

På internett har publikum adgang til deler av dokumentasjonen og bilder/kart. Fra tidligere SEFRAK-registrering er det tatt med navn på eiendommer og registrerte bygninger. Bilder, kartutsnitt og omtale av bygningsmiljø/historikk er ikke med der det ikke er gjort nye registreringer.

Prosjektet ble finansiert ved hjelp av tilskudd fra Fylkesmannens landbruksavdeling, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Overhalla Historielag, Overhalla Bondelag, kommunens næringsfond og kulturmidler.

Prosjektet har vært leda av ei styringsgruppe bestående av: Hans Lysberg (Overhalla Historielag), Jan Olav Tømmerås (Overhalla Bondelag), Jo Morten Aunet (leder i tidl. plan- og utviklingskomité), Terje Indgjerd (teknisk avd.), Jo Magnus Saugen (jordbrukssjef) og Kolbein Dahle (fylkeskonservator, RUA, Nord-Trøndelag Fylkeskommune). Kulturleder Jorunn Lilleslett har vært prosjektansvarlig og Kirsten Joveig Gartland har vært prosjektleder.

Gjennom prosjektet var det et mål å få dokumentert den historiske verdien som bygningene representerer. Gamle bygninger og bygningsmiljøer er viktige kilder til kunnskap om vår kulturhistorie. De forteller om dagligliv og levekår, om næringsliv og sosiale omgangsformer. De er også konkrete uttrykk for byggeskikk, håndverkstradisjoner og arkitektur. Huseiere rundt om i hele kommunen stilte velvillig opp både med informasjon og omvisning. I tillegg til kunnskap om selve bygningene, var det derfor mulig å få samla mye verdifull lokalhistorie fra vår nære fortid, gjennom dette prosjektet.

Kirsten Joveig Gartland, 05.02.04